For en tid tilbake omtalte jeg albumet Actor av amerikanske St. Vincent (egentlig Annie Clark). Etter å ha satt stor pris på det gikk jeg nylig til anskaffelse av hennes første plateutgivelse: Marry Me fra 2007. Hennes lett gjenkjennelige stemme er minst like vakker her som på hennes andre album, og indie-pop-stilen fra Actor er ikke helt ulik den en kan høre her. Jeg vil imidlertid påstå at dette albumet er noe mykere i kantene, selv om enkelte partier på for eksempel ”Now, Now”, “Your Lips are Red” og ”Paris is Burning” får tydelig fram den spennende kontrasten jeg falt sånn for på Actor, mellom det myke, melodiøse og vakre, og det mer harde, forvrengte og forstyrrede. En annen spennende kontrast er forholdet mellom tekstene og musikken, der en brutal og alvorlig tekst gjerne har en vakker og rolig melodi. Låta “Landmine” er et godt eksempel på dette. Tekster er noe Clark er spesielt god på, og hun har også klart å få et slags gjennomgående tema på skiva - kjærlighet og det å miste sin kjære/være redd for å miste sin kjære.
Jeg tror jeg holder en liten knapp på Actor som det beste albumet av de to St. Vincent foreløpig har utgitt - kanskje fordi det var det jeg hørte først - uten at jeg vil si noe negativt om Marry Me av den grunn. Melodiøst, vakkert, kontrasterende, utfordrende … og Sju Tommy-tomler opp!
