Tommy Kvarsvik

Martin Barre er vanligvis gitarist i Jethro Tull, men har også noen soloalbum på samvittigheten. Det forrige kom i 2003 og går under navnet Stage Left, det stedet på scenen der Barre vanligvis holder til når Tull holder konsert. Jeg har brukt de siste ukene på å høre på de 14 låtene Barre her har komponert, der 13 av dem er instrumentale. Det tror jeg var et lurt valg av Barre, for det gjør at gitarlyden og han selv kommer mer i fokus. På “The Meeting” fra 1996 inneholder de fleste låtene vokal (med ulike artister), og da blir det til at en fort glemmer Barre litt der han klimprer på gitaren i bakgrunnen. Jeg vil også si at komponeringen til Barre på Stage Left, selve låtene, er mye bedre her enn det som var tilfellet på “The Meeting”. Stage Left er faktisk et veldig godt album med fin balanse mellom akustiske og mer “elektriske” rockelåter.

Det er vanskelig å peke ut noen spesielle favoritter her siden det meste holder veldig høyt nivå, men spesielt As Told By, Favourite Things, Winter Snowscape og I Raise My Glass to You! bør nevnes av de akustiske. Winter Snowscape er også med på “The Jethro Tull Christmas Album”, også fra 2003, men da i en versjon der Ian Anderson har lagt på fløyte på toppen av Barres gitar. Jeg må nok si at fløyteversjonen har mer dybde i seg og et noe rikere lydbilde, uten at det gjør den versjonen som er her noe dårligere. Av de mer elektriske låtene vil jeg spesielt nevne Count the Chickens, Murphy’s Paw og After You, After Me. Sistnevnte veksler på å være akustisk og elektrisk og innehar mange ulike temaer og stemninger. Det er i det hele tatt mange ulike typer musikk Barre har latt seg influere av på dette albumet (med alt fra folk-rock, med noe som ligner veldig på noe Fairport Convention kunne laget, til mer elektriske ting med digitale effekter), men den lett gjenkjennelige gitarsounden kun Martin Barre klarer å skape, går som en rød ledetråd gjennom hele albumet. Anbefales! Åtte Tommy-tomler opp!