I fjor var det 40 år siden Jethro Tull ga ut sitt første album - This Was. Litt enkel hoderegning forteller oss dermed at det skjedde i 1968. I fjor, altså i 2008, var det nok en gang duket for utgivelse av samme This Was, men denne gangen på dobbel CD (i en bokslignende sak) med en rekke bonusspor under tilleggstittelen “40th Anniversary Collector’s Edition”. Disse bonussporene inkluderer ulike mikser av låtene, radioopptak, samt andre Tull-låter fra 1968 opprinnelig utgitt på platesingler. For å toppe det hele fulgte også et lite hefte med blant annet noen ord om denne aller første Tull-plata fra alle de fire originale Tull-medlemmene som spilte på den - Ian Anderson, Mick Abrahams, Glenn Cornick og Clive Bunker. Er alt dette likevel nok til å rettferdiggjøre en nyutgivelse av et album som har blitt trykt opp flere ganger, og bare for noen få år siden (2001) kom i ny ”digitally remastered with bonus tracks”-versjon?
For å gjøre det helt klart så finnes det bare to mulige grunner til at du vil vurdere å ansaffe deg denne i platesamlingen din dersom du allerede eier den nevnte 2001-utgaven, slik jeg gjør: 1) du er enten Tull-kompletist og må skaffe deg alt som kommer, eller 2) du er interessert i radioopptakene fra BBC som er bonusspor på CD 1. Jeg havner nok litt under begge kategorier, men tror nok ikke jeg hadde kjøpt denne hadde det ikke vært for årsak nummer 2. De ulike mono- og -stereomiksene blir nemlig litt i overkant for meg. Derfor synes jeg det blir litt unødvendig med èn CD med This Was-original mono-miks, og èn med This Was-ny stereo-miks, der det er akkurat de samme låtene som presenteres (det originale albumet). Likevel - dette er jo en ”collector’s edition” og ikke den “vanlige” versjonen av This Was, som “vanlige” musikklikere bør sjekke ut. Så kanskje er det på sin plass at albumet presenteres to ganger - i litt ulik form. Men som sagt - den helt store gevinsten får i alle fall ikke jeg ut av det. For meg holder det lenge med en god stereomiks, og å skaffe seg den originale monomiksen var derfor ikke noe must for meg og ikke grunnen til at jeg kjøpte dette. Det som imidlertid var et must, var BBC-opptakene fra 1968, som utrolig nok har blitt beholdt i BBCs omfattende arkiv, og som nå har blitt pusset på og “remastered” for at de skulle kunne være med på denne jubileumsutgivelsen. “A Song for Jeffrey”, “Stormy Monday” og “Love Story” var riktignok også med på “20 Years of Jethro Tull”-bokssettet fra 1988, men da med radiovertens stemme på toppen i begynnelsen av låtene. Her er det tydeligvis originaltapene av innspillingene som har blitt brukt som kildemateriale, for på denne Collector’s Edition-utgivelsen av This Was er radioverten borte. Og i tillegg får en altså samtlige innspillinger som ble gjort, og sendt på programmet ”John Peel’s Top Gear” i 1968 på BBC Radio. I tillegg til de tre nevnte vil det si “So Much Trouble” (med Mick Abrahams på vokal, som var spesielt å høre siden jeg er vant til Ian Anderson på vokal når denne Sonny Terry/Brownie McGhee-låta har blitt spilt på Tull-konserter - den var nemlig ikke med på This Was), “My Sunday Feeling”, “Serenade to a Cuckoo”, Cat’s Squirrel”, “Beggar’s Farm” og “Dharma for One”. En hel godtepose med gammelt materiale som aldri tidligere har blitt (offisielt) utgitt med andre ord (jeg tenker da selvsagt på akkurat denne innspillingen - låtene er jo kjente). Og det er etter min mening dette unike materialet som gjør denne 40-års-jubileumsutgaven verdt å kjøpe - vel å merke dersom du allerede er Tull-fan eller liker musikken til Ian Anderson/Jethro Tull. Hvis du ikke er like “ivrig i tjenesten”, eller kun ønsker å introduseres for albumet This Was, vil jeg heller anbefale en “ikke-collector’s edition-utgave”, for eksempel den fra 2001, som også inneholder tre bonusspor. Det holder lenge for vanlig musikkinteresserte.
For den ivrigste fansen kan dette settet likevel være verdt å sjekke ut. Jeg savner imidlertid “Aeroplane” blant bonussporene på CD2, der platesingler fra 1968 har blitt samlet. Den var bakside på den aller første Jethro Tull-singelen (eller “Jethro Toe” som det sto på den), Sunshine Day, som kom i februar 1968. “Sunshine Day” er imidlertid tatt med her, så hvorfor ikke også “Aeroplane”? Kanskje ble den tatt bort fordi den faktisk ble innspilt året før, i 1967, da Jethro Tull fortsatt ikke var etablert og Ian Anderson og Glenn Cornick (som skrev låta sammen) fortsatt var en del av The John Evan Band. Kanskje ikke det helt store tapet uansett, siden “Aeroplane” ikke er blant det beste Ian Anderson har skrevet, men når dette tross alt er en “Collector’s Editon” kunne den godt ha funnet sin plass, sammen med “Sunshine Day”. Kanskje kunne til og med “Blues for the 18th”/”Letting You Go”, som ble spilt inn samtidig som “Aeroplane” i 1967, men som foreløpig ikke er utgitt på noen Tull-utgivelse, vært med? Og når det gjelder bonussporene på CD2 (singler fra 1968) - som sagt - er det virkelig nødvendig med to ulike mikser? Det føles litt unødvendig at spor 11 og 12 er Love Story og Christmas Song med stereomiks, mens spor 15 og 16 er samme Love Story og Christmas Song med monomiks.
Det er som sagt radioopptakene på CD1 som for meg var det interessante her, i og med at resten av innholdet finnes i min platesamling fra før. Det er også disse radioopptakene som etter min mening kan gjøre det verdt å kjøpe denne jubiluemsutgivelsen for Tull-fans. For de som ikke er Tull-fans fra før og vil bli kjent med Jethro Tull, er vel strengt tatt ikke This Was riktig album å starte med i utgangspunktet, i og med at en del av musikken er veldig urepresentativ for bandet. Dersom du insiterer på å starte med begynnelsen er det likevel mange gode låter her, og ikke minst er This Was et album som har mange av de samme egenskapene som lapskaus(!) Her er det nemlig mye forskjellig i både stil og uttrykk som har blitt mikset sammen - blues (Move on Alone…), jazz (Serenade to a Cuckoo…) og rock (My Sunday Feeling…). Alt dette kan en imidlertid også få om en kjøper den noe billigere 2001-utgivelsen i stedet for denne “Collector’s Edtion”-utgaven. For min egen del var imidlertid BBC-opptakene vel verdt kjøpet. Sju Tommy-tomler opp!
