Tommy Kvarsvik

Forrige gang jeg skrev, befant vi vel oss fortsatt i Singapore, rett nord for ekvator. Naa har vi forflyttet oss en del nordover, etter at vi bussen vi tok fra Singapore foerst tok oss over grensa til Malaysia, og deretter nordover til hovedstaden Kuala Lumpur. I Kuala Lumpur ble vi i fire dager, foer vi i gaar tok en ny buss, videre nordover (og litt vestover), over en enormt lang bro, og ut paa øya Penang. Etter aa ha gaatt av bussen, tok vi en (pirat)taxi til tettstedet Batu Feringi, der jeg naa sitter paa en internettcafe og skriver disse ordene.

Men foerst litt om Kuala Lumpur og Malaysia. 1) Malaysia er i hovedsak et muslimsk land, og de aller fleste som bor her er muslimer. 2) I Singapore var mesteparten av befolkningen kinesere, men disse er i Malaysia i et stort mindretall. 3) I Malaysia bruker de ringgit. For oyeblikket er 1 ringgit det samme som 2 norske kroner (omtrent). 4) Det var forferdelig varmt i Singapore, og det er minst like forferdelig varmt i Kuala Lumpur. 5) Paa Penang (ute paa kysten) er det betraktelig kaldere. 6) I Malaysia kan det (i alle fall i regntida) vaere sol og flott vaer, saa plutselig begynne aa regne noe helt forferdelig forferdelig - sann at det dundrer og braker i alle vegger og tak - saa plutselig bli opphold og sol og flott vaer igjen. Det har vi faatt erfare her paa Penang. Vaervarselet framover lover noe av det samme.

Og saa til de gjoeremaalene vi har foretatt oss i Kuala Lumpur. Vi ankom altsaa paa soendag, og fant da ut at hostellet vi bodde paa, laa veldig sentralt og rett ved siden av et gigantisk innendoers senter med baade kjoepesenter, restauranter, kinosaler og tivoli. Tivoliet ble utrolig nok ikke testet ut, men kinosalene ble grundig testet ut - paa tirsdagen gikk vi to ganger paa kino! Paa hosteller laa vi paa et rom uten aircondition, noe som skulle vise seg aa foere til noen svaert varme netter (til tross for rommets to vifter). Mens jeg i loepet av turen har blitt vant til aa ligge under tynne lakner, ble jeg paa dette rommet vant til aa ligge under ingenting som helst. Med tanke paa at det oppe under taket var store aapninger rett ut (uten noen form for myggbeskyttelse), foelte jeg derfor for aa proeve myggnettet mitt for foerste gang paa turen. Alle sammen av oss har faatt uendelig mange myggbitt i loepet av turen, saa akkurat det er vi gaatt ganske lei av. Det var i det hele tatt ganske mange insekter (og dyr) som bodde paa dette hostellet. Paa kjoekkenet kroep det rundt en haug med maur, uten at saa mange saa ut til aa bry seg saa veldig med akkurat det. Og en natt jeg tok turen innom kjoekkenet, kroep det plutselig en firfisle bortover veggen. Likevel maa vi nok kunne si at det var et ganske greit hostell.

Paa soendagskvelden tok vi turen til en irsk pub, der jeg hadde haap om at det skulle gaa an aa faa sett Man City-Stoke. Gleden var derfor stor da de reklamerte utenfor at de skulle vise kampen, og skuffelsen var derfor stoerre da det de foerst ikke kunne sette paa kampen paa noen av de ti skjermene de hadde, paa grunn av at de viste Liverpool-Chelsea paa alle sammen, og at det satt masse folk og saa paa og at de ville bli saa sinte hvis de skiftet kamp. Og saa ble skuffelsen enda stoerre da den kampen endelig var ferdig, og det viste seg at de slett ikke kunne vise City-Stoke, paa grunn av at de bare hadde to sportskanaler, og ikke hadde noen mulighet til aa vise kampen. Men tidligere hadde vi (spesielt Arve) faatt seg en stor overraskelse. Rett etter ankomst paa puben, hoerte vi en stemme som ropte “Arve?!” Det viste seg aa vaere en fyr med navn Kjetil, som tidligere jobbet paa Kontoret - samme pub som Arve jobber paa paa Stord. Hva sannsynligheten for at en kjenning skal dukke opp paa en pub i Kuala Lumpur i Malaysia er, vet jeg ikke, men saa veldig stor er den vel ikke. I forbindelse med jobben bodde han paa et flott hotell, og han inviterte oss derfor neste dag til aa ta en dukkert i bassenget der. Det gjorde vi, og i forhold til hostellet vaart med med maur krypende paa frokostbordet, foeltes det derfor ganske luksurioest aa ta heisen opp i tiende etasje, og plaske i et utendoers basseng (og boblebad) under aapen himmel. Den malaysiske kongefamilien hadde visstnok bodd paa hotellet noen dager tidligere, saa at hotellet hadde en del stjerner, er det nok ingen tvil om. Paa kvelden ble det en tur ut i en gate der det var salg av varer og tjenester i alle former. Taxisjaafoeren som kjoerte meg og Lars hjem kunne tilby oss omtrent alt av ulovligheter for det han mente var en billig penge.

Paa tirsdag ble det som sagt sett to filmer paa kino, mens jeg og Lars hadde en skikkelig aktivitetsdag paa onsdagen (Arve hadde problemer med øynene sine og laa heller hjemme og sov - noe han er svaert god til). Foerst var vi oppe i Kuala Lumpur Tower, et av verdens hoeyeste taarn, og fikk fra der utsikt over hele byen. Etter aa ha bestilt bussbilletter til dagen etterpaa, reiste vi litt ut av Kuala Lumpur og til noe som het Batu Caves. Her er det en rekke grotter og hinduistiske grottetempler. Allerede i bussen (som vi brukte en del tid paa aa finne) paa veien ut kunne vi begynne aa ane at dette skulle bli en spesiell opplevelse. En døv mann (som muligens var litt redusert mentalt sett ogsaa) satt seg rett foran Lars og meg og begynte aa kommunisere ved hjelp av fingerspraak. Siden ingen av oss skjoente noe av fingerspraaket hans, ble “samtalen” ikke saa veldig innholdsrik. Etter aa proevd i et kvarter aa fortelle oss noe uten at vi skjoente saa mye, bestemte han seg derfor heller for aa masere armene mine. Lars nektet derimot aa faa armene sine masert, noe som gjorde at han derfor heller begynte aa ruske meg i haaret. Da kom heldigvis en av busspersonalet og kjeftet paa han, saann at han ga seg. Men han hadde sikkert gode intensjoner - det var han som gjorde at vi kom oss av bussen paa riktig tidspunkt. Da vi naermet oss Batu Caves sprang han bak i bussen (han forflyttet seg hele tida fram og tilbake) og sa at vi maatte gaa av (til tross for at vi aldri hadde sagt hvor vi skulle).

Batu Caves skulle som sagt ogsaa vise seg aa bli en spesiell opplevelse. En gigantisk statue (42,7 meter høy) av den hinduistiske guden Murugan var det foerste som moette oss. Selv om den gullfargede statuen naturlig nok ikke er i ekte gull, skal den i foelge denne artikkelen vaere verdt nesten 50 millioner kr. Etter aa ha gaatt opp de 272 trappetrinnene ved siden av, endte vi opp i en stor grotte der det innenfor befant seg mange mindre figurer av hinduistiske guder, og ogsaa et hinduistisk tempel. Videre oppover noen trapper kom vi opp til et sted der det bodde en haug med apekatter. Rett nedenfor denne grotta, befant det seg en inngang til noe som ble kalt for the Dark Cave. Her var det mulig aa bestille en guidet tur inn i en 2 km lang grottekanal, noe jeg og Lars gjorde. Vi ble da utstyrt med stoevler, hjelm og lys (og som sagt en guide) som tok oss inn i moerket og viste oss og fortalte om mange spesielle og merkelige fjell- og steinformasjoner, og om insekt- og dyrelivet der inne. Det bodde nemlig et stort kakerlakker der inne i moerket, for ikke aa snakke om de 10 000 flaggermusene som holdt til oppe under grottetaket.

Den store aktivitetsdagen var likevel ikke ferdig med det. Tilbake i byen hadde vi bestilt oss tur opp i det som inntil for faa aar siden var verdens hoyeste bygning(er) - Petronas Twin Towers (451 meter hoeye). Dette ble derimot en liten skuffelse - vi fikk bare komme opp til broa som binder de to bygningene sammen, omtrent halvveis oppe. Vi maatte ogsaa se en lang reklamefilm for Petronas - et statlig oljeselskap - noe som nok forklarer hvordan de kan tilby turer opp i taarnet til den nette sum av 0 kr. Paa kvelden (etter at vi var kommet hjem igjen og hentet Arve - som nettopp hadde staatt opp) ble det en tur paa Pizza Hut - der Kjetil ogsaa dukket opp - og saa Finigan (den irske puben). I gaar ble det altsaa en ny bussdag, foer vi til slutt havnet opp her paa Penang. Her paa Batu Feringi er det lange strender, og som sagt - veldig varierende vaer. Vi faar se hva det kan foere til de dagene vi er her - foer vi paa mandag tar baat til nok en malaysisk oy - Langkawi - som ligger enda lenger nord. Der skal vi vaere i ni dager.

Og saa er det tid nok for nok en reiseoppdatering fra ikke-onkel reisende Tommy. Som jeg nevnte i overskriften av forrige oppdatering, var det da siste dag vi befant oss i Hong Kong. Et uventet problem med tastaturet gjorde den gangen at jeg ble noedt til aa avslutte oppdateringen litt tidligere enn jeg hadde regnet med, og dermed ikke fikk tid til aa fortelle at vi samme kveld skulle ta fly fra Hong Kong International Airport, til Singapore… flyplass. Og det er i Singapore vi har befunnet oss de siste dagene. Singapore ligger omtrent rett under ekvator, og om Hong Kong var varmt og klamt, saa er i alle fall Singapore det. Her det til tider nesten umulig aa oppholde seg, og da det de to siste dagene i tillegg har vaert litt regnfullt i lufta, har det dermed blitt ekstra klamt og fuktig (til tross for at temperaturmaaleren fortsatt har vist godt over 30 grader). Forhaapentligvis blir det en smule bedre naar vi om ikke saa lenge forflytter oss litt nordover (foerst i morgen da vi tar til buss til Malaysia, og senere da vi reiser videre til Thailand).

For de som ikke er saa oppdatert paa Singapore, saa er det aa fortelle om landet, at det er en av faa ekte bystater i verden, og at det bor ca. 4,3 millioner mennesker her. Landet var i mange aar kolonisert av Storbritannia, og engelsk er fortsatt et av de offisielle spraakene her (selv om den spesielle uttalen mange her har, har soerget for det litt uoffisielle spraaket “singlish”). Det gjoer det lett aa kommunisere med folket her, som bestaar av mange ulike folkegrupper. Hostellet vaart holder til i bydelen “Little India”, hvor det bor svaert mange indere og hvor det finnes enormt med restauranter og butikker drevet av indere. Den stoerste folkegruppa i Singapore er likevel kineserne, som utgjoer tre fjerdedeler. Og saa er det selvsagt en god del mennesker med opprinnelse i Malaysia og Indonesia ogsaa her, i tillegg til for eksempel thailendere. I dag var vi for eksempel i et senter der det saa ut til at mesteparten av butikkene var drevet av personer fra Thailand. Det er ikke saa altfor mange dager vi har hatt her, og torsdagen ble egentlig bare brukt til aa gjoere oss bedre kjent med Little India - altsaa omraadet vi bor i. Hostellet vi bor paa har Nintendo Wii, noe som mye av torsdagskvelden gikk med til aa teste ut. I gaar brukte vi mesteparten av dagen paa Singapore Zoo, som er en stor og ganske velkjent dyrepark. Det var selvsagt mye spennende aa se paa der, blant annet en utrolig flink sjoeloeve som holdt show for publikum. Paa kvelden var det tilbake til Little India for aa faa seg en (sterk) matbit. I dag har vi vaert og skaffet oss bussbilletter til i morgen, da vi forlater Singapore og tar turen til Malaysias hovedstad Kuala Lumpur. Da vil det forhaapentlivis bli en god del billigere for oss aa leve. Her i Singapore (som er et av verdens rikeste land), er prisene omtrent like som i Norge. Og med den svake kronekursen er ikke akkurat det noen stor gullgruve for oss. Snakkes i Malaysia!

Hollywood-filmen Awake ble nylig sett paa kino i Hong Kong, hvor den nettopp har hatt premiere. I hjemlandet USA hadde den premiere saa tidlig som i november i fjor. Clay er millionaer, styrer familiens selskap sammen med sin mor (etter farens doed da Clay fortsatt var barn), og forelsket i Sam, hans mors personlige assistent. De to er forlovet, men har holdt forlovelsen hemmelig med tanke paa Clays mor, som har ganske bestemte meninger om hvem Clay boer forelske seg i og ikke. Men Clay har ogsaa et annet problem - han trenger en hjertetransplantasjon, og med hans sjeldne blodtype er det ikke saa helt enkelt aa skaffe et nytt hjerte. Clay har blitt venn med legen Jack Harper, etter at Jack reddet Clays liv. Clay vil at Jack skal utfoere hjertetransplantasjonen naar det nye hjertet dukker opp, mens hans mor vil at en annen (den kanskje best kvalifiserte legen i verden innen omraadet) skal operere Clay…

Saa langt hoeres dette kanskje ut som en ganske alminnelig dramafilm, kanskje et lite utdrag fra en uengasjert saapeopera, men denne filmen viser ganske snart aa vaere noe ganske annet. I fokus er Clay, som opplever marerittet aa fortsatt vaere vaaken under hjertetransplantasjonen sin, ute av stand til aa bevege seg eller gi beskjed til legene om det. Jeg kan ikke forestille meg hvor forferdelig (og smertefullt) noe saant maa vaere, men filmen forsoeker i alle fall aa gi et visst inntrykk av det. Jeg kunne naa gitt noen dramatiske spoilere av handlingen, men velger aa spare meg for det i haap om at noen oensker aa se denne filmen etter aa ha lest denne omtalen. For dette er en film jeg anbefaler! Jeg foelte meg ganske raskt oppslukt i handlingen, noe saapeoperatendensene filmen har kanskje er medskyldig i. De dramatiske og svaert overraskende vendingene i plottet gjoer imidlertid dette til noe helt annet enn en saapeopera. Det er faktisk en ganske spennende og dramatisk historie vi faar fortalt her, og jeg tipper at jeg ikke er den eneste som ble ganske overrasket flere ganger. Noen ganger er det relativt enkelt aa “tippe” hva som kommer til aa skje videre, men i denne filmen er det faktisk umulig. Thriller paa noe av sitt beste! Ni Tommy-tomler opp!

Ben Carson er tidligere politimann, men maatte slutte i jobben etter at han skjoet en annen politikonstabel. Dette har gitt han psykiske problemer, i tillegg til alkoholproblemer. Han er blitt separert fra sin kone (og barn), og bor naa midlertidig hos sin soester. For aa komme paa rett kjoel igjen, tar han jobb som nattevakt i en bygning som for mange aar siden var et varehus, foer det ble oedelagt i en brann. Og foer det var et varehus, var det en psykriatisk klinikk. Det er imidlertid som en moerk, nedlagt bygning Carson moeter ”the Mayflower” og dets mange speil. Og det er i speilene historien virkelig skyter fart. Carson begynner etter hvert aa oppleve at speilbildene lever sitt eget liv, og at de vil han noe…

Jeg maa si at konseptet i Mirrors er baade originalt og spennende… hadde det bare ikke vaert for at filmen delvis er en nyinnspilling av en koreansk skrekkfilm fra 2003. Etter aa ha sett Mirrors, garanterer jeg at jeg skal proeve aa faa sett den koreanske originalen. For denne filmen likte jeg! Jeg ser selvsagt at den har sine feil, og at det er en del ting som ikke henger helt paa greip her. Selvsagt, en er noedt til aa godta filmens konsept og det utenkelige at det lever demoner inne i speilene for at en skal kunne glede seg over historien, men naar en foerst gjoer det, synes jeg dette baade er en original (altsaa med forbehold om at det er en remake) og spennende film. Det tar kanskje av en smule for mye mot slutten (slik det av og til gjoer i slike filmer), men dette trekker bare i mindre grad ned. Etter at den eksplosive avslutningen var over fryktet jeg at det bare ville ende godt og at Ben skulle vandre glad og fornoeyd hjem til familien sin, men den lille twisten vi faar der (som jeg ikke skal nevne naa) opprettholder det gode inntrykket jeg har av filmen. Jeg er imidlertid enig med dem som mener at foerste halvdel av filmen var langt bedre enn den andre. Sju Tommy-tomler opp!

Filmoppdatering med amerikanske filmer foelger, alle sett paa kino i Asia. Eagle Eye maa kunne beskrives som en sci-fi-thriller, selv om det ikke er foer et stykke ut i filmen at science-fiction-delen ved plottet gjoer seg gjeldende. Vi faar hoere historien om Jerry og Rachel, to fremmede, som blir tvunget sammen av en mystisk telefonoppringing av en kvinne de aldri har moett. Ved aa true deres venner og familie presser hun dem inn i vanskelige situasjoner, og bruker hverdagens teknologi til aa spore dem og finne ut av hva de foretar seg. Med FBI paa slep blir det stadig vanskeligere for Jerry og Rachel aa utfoere gjoeremaalene sine… Eagle Eye er absolutt ingen daarlig film, og spenningsnivaaet er hele tiden hoeyt. Foer en faar avsloert hvem den mystiske kvinnen i telefonen er, er det ogsaa umulig aa gjette seg til hvordan det hele henger sammen. Og jeg maa si at jeg som seer liker at jeg befinner meg i samme situasjonen som protagonisten(e) - at jeg ikke aner hvordan ting henger sammen og stadig spoer meg selv hva det egentlig er som foregaar. Da faar vi i tillegg et mysterium som skal loeses, uten at de som ”etterforsker” mysteriet er utenforstaaende detektiver som skal etterforske en sak. Det er opp til ofrene selv aa finne ut av hva det er som foregaar - hvorfor ting som vanligvis ikke kan skje naa faktisk skjer. Vi ser det samme i en annen film i denne oppdateringen. Uansett - jeg liker meg vanligvis best foer loesningen presenteres. Loesningene staar ikke alltid helt i stil til de enorme (og uforklarlige) mysteriene som presenteres, og dermed faller selve historien ofte litt gjennom. Det er muligens ikke helt tilfellet i denne filmen, men det er likevel ingen original loesning paa mysteriet som presenteres. Og saa en advarsel - jeg forteller naa hvordan det hele henger sammen(!): den mystiske kvinnen er en datamaskin, som har tatt kontroll over hele USA og gjoer egne beslutninger med det endelige maalet aa drepe USAs president, siden den mener at han er blitt en fare for nasjonens sikkerhet. Maskiner som begynner aa leke Gud har vi sett flere ganger tidligere, kanskje best i 2001: A Space Odyssey, saa loesningen (og hele filmens konsept) som presenteres er med andre ikke saa veldig original. Men jeg synes som sagt likevel det er en spennende film vi her faar se. Slutten er derimot ikke saa veldig mye aa skrive hjem om. Det virker veldig tydelig som om de har hatt to slutter paa lager, og til slutt gaatt for den lykkelige der Jerry overlever. Foerst er han heroisk, ofrer seg selv og blir skutt - noe som kunne vaert en ok slutt. Men saa viser det seg at han overlevde likevel, bare saann at han kan vaere med i en siste sluttscene og gjoere saann at alle blir glade og lykkelige - nei, det ser jeg ikke helt poenget med. Uansett - en grei film, selv om jeg nok til tider syntes at historien ble vel urealistisk, en smule overdrevet og ikke saa veldig original. Men som sagt - selve konseptet og spenningselementet filmen tilbyr har jeg ikke noe imot. Sju Tommy-tomler opp!