Mer Commodore 64-musikk, mer SID-musikk, mer Ocean-musikk: Rambo III med musikk av Jonathan Dunn. Nostalgi, sentimentalitet og minner fra barndommen ga meg et tårevått møte med det som har blitt kjent som “Ocean Loader 4″. Ocean var et britisk firma som lagde Commodore 64-spill på 80-tallet, og som særmerket seg med spesielt god musikk i spillene sine, skapt av SID-brikken i Commodore-64-maskinene. Ofte var faktisk (og dessverre) musikken, komponert og programmert av blant annet Martin Galway og Jonathan Dunn, bedre enn selve spillene. “Ocean Loader 4″ ble brukt under innlastingen av flere spill, som på Commodore 64 tok lang tid (flere minutter). I dag ville ingen unger ha orket å vente så lenge på at spillet skulle starte, men den gangen var det annerledes. Jeg tror det å sitte i et mørkt rom, nærmest i transe, og se på de blinkende strekene som stadig skiftet farge, og høre på den like mørke SID-musikken til blant annet Dunn, må ha gjort noe med meg jeg ikke helt aner konsekvensene av…
Musikk av den fantastiske Martin Galway. Etter min mening den beste spillmusikken som er laget! SID rules!!
Her har dere som bare tuller rundt på YouTube i stedet for å gjøre de nyttige tingene dere egentlig skal gjøre noe å bite tennene i: Et morsomt innslag av den eminente komikeren Gustav Nilsen om Kjell Kristian Rikes julefeiring. Innslaget var en del av “Julenøtter” på TV2 jula 2007:
Det er selvsagt med litt vemod jeg ser dette innslaget nå i dag, med tanke på at Kjell Kristian Rike jo er gått bort. At Rike var en engasjert mann med brennende interesse for sport er det liten tvil om.
På nevnte YouTube fant jeg også en rekke videoer med klipp fra et NRK-program i 1993 der Drillo var gjest. En av de som var med i samtalen var Kjell Kristian Rike, og uten at jeg kan forklare det noe særlig nærmere er det noe ved hele settingen og alt det som blir sagt som virker veldig merkelig her. Første gang jeg så dette innslaget fikk jeg uforståelig nok latterkrampe, men at det var relativt sent på kveld kan kanskje forklare noe av årsaken. Innslaget har ikke helt uten grunn tittelen “Smisking med Egil Drillo Olsen”. Legg merke til hvordan Kjell Kristian Rike bare gjentar alt Arne Scheie har sagt på slutten, for så å nesten stoppe opp midt inne i setningen: “Ja, altså, jeg er helt sikker på, og har vært det hele tiden, at det er ingen som virkelig skjønner hvilken bragd… æhh… det norske landslaget og Egil… Egil Olsen har utført… Det er ingen som skjønner det der. Så stor er fotballen”. Arne Scheies svar kommer selvsagt kontant.
Vi lar intervjuet fortsette litt. Legg merke til hvordan Kjell Kristian Rike konstant forandrer ansiktsuttrykk. Synes spesielt det plutselige dramatiske uttrykket etter 29 sekunder er bra. Og så den falske latteren fra han og Karen Marie Ellefsen like etter som bare dør ut i stillhet.
Slenger med en til for moro skyld. Mye morsomt her også for de med en noe spesiell form for humor…
